Min erfaring er at det er to hovedkategorier av par som søker hjelp når deres relasjon skranter. Den ene kategorien er småbarnsforeldre den andre er godt voksne par hvor barna har forlatt reiret.

Den første gruppen er unge mennesker som sliter med å få en stressende hverdag til å gå opp. De er travle, stressete og føler at de springer som gale i «hamsterhjul» uten å komme i mål. Noen av de problemstillingene som går igjen i møte med småbarnsforeldre er:

1. Følelsen av urettferdig eller skjev Her er det en av partene som opplever, ofte kvinnen, at de må ta det meste av husarbeid, oppfølging av barn, matlaging, klesvask, handling osv.
2. Følelse av skjev «egen tid» fordeling. I dag ønsker ofte begge parter å trene, dyrke en hobby, treffe venninner/venner osv. Ofte opplever èn av partene at han/hun får mindre tid til dette en den andre part.
3. Følelse av skjev mulighet til karriereutvikling. Hvem som skal være hjemme med sykt barn, kunne jobbe overtid, jobbe hjemmefra på kveldstid eller helger eller søke jobbavansement som krever mer tid, er ofte spiren til konflikt.
4. Følelse av overdreven bruk av mobiltelefon og internet. Dette er medium som skaper konflikter fordi de oppleves som tidstyver, oppmerksomhetstyver, sjalusiskapere osv.
5. Følelse av uinteresse av sex. Mangel på sex i samlivet preger ofte denne livsfasen.
6. Følelse av uinteresse for kos, intimitet og nærhet.
7. Følelse av dårlig kommunikasjon og stadig krangling.

Den andre gruppen er mennesker i aldersgruppen femti pluss. Dette er en ny trend og i dag er det par over 60 år som skiller seg mest! Trenden har til og med fått et navn; den grå skilsmisserevolusjonen. Dette er par som opplever en tettere hverdag fordi barna har forlatt redet. De har god økonomi, lån er stort sett nedbetalte og karrierejaget er overstått eller arbeidslivet er avsluttet. I denne gruppen møter jeg ofte mennesker som ønsker en forandring for å få mest mulig ut av «de gjenværende årene». Oftest er det kvinnen som vil «realisere seg selv» og som derfor søker seg ut av forholdet i denne gruppen.  Noen av de mest vanlige problemstillinger som går igjen i møte med klienter i denne gruppen er:

1. Følelsesmessig avstand til sin partner og «tomhet» i samlivet.
2. Følelse av at den andre er «fraværende».
3. Savn av
4. Savn av seksualliv
5. Savn etter oppmerksomhet.
6. Stor forutsigbarhet og opplevelse av å kjede seg
7. Mye taushet
8. Mye

Min tilnærmelse for å hjelpe par fra disse to grupper vil jo selvsagt være ulik på en rekke punkter men jeg vil her fremheve noen råd og områder som jeg tar opp og jobber med i begge grupper.

Kommunikasjon:

En viktig fellesnevner er selvsagt kommunikasjon. God kommunikasjon er ferskvare og er noe man stadig må minne selv om å ha et bevist forhold til.

Her er det for eksempel viktig å unngå klander, kritikk, ironi, sarkasme, himling med øynene eller sukk og stønn. Ord som «alltid» og «aldri» fremmer heller ikke god kommunikasjon. Forsøk å unngå å bruke ordet «du» minst mulig og konsentrer deg om å bruke «vi». Noe av det jeg, som terapeut, jobber iherdig med er hvordan paret skal kunne være uenige, ja til og med krangle, på en måte som løser konflikter i stedet for å forsterke dem. Dette er et arbeid som handler om å hjelpe paret til å åpne seg for å kunne lytte til partnerens følelser og bekymringer på en måte som gjør at den annen part føler seg trygg på at han/hun ikke vil bli angrepet, kritisert eller avbrutt. Her må det jobbes med å få paret til å aktivt bruke en rekke «kjøreregler» som kan medvirke til å skape trygge rammer rundt slike diskusjoner. Rammer som de begge respekterer og opprettholder. Dette er regler som tilser at begge parter kjenner seg respektert og hørt.

Raushet:

Når samlivet butter og man føler på en stor distanse til sin partner mangler det ofte på generøsitet i forholdet. Generøsitet eller raushet leder til ensomhet, bitterhet og at man trekker seg unna. Med raushet mener jeg ikke materiell generøsitet men raushet i omtanke, hensyn, interesse og ikke minst det å kunne si unnskyld. Vi vet ofte at vi sårer vår partner men vi gjør lite eller ingenting med det. Dette kan være hevn fordi vår partner har såret oss tidligere eller straff for noe man føler seg snytt for i relasjonen. Altså mangel på raushet! Min erfaring er at par som kan be hverandre om unnskyldning på en ektefølt måte har større trygghet i forholdet. Dette kan læres……og er en viktig del av terapiarbeidet.

Det er ofte vanskelig å si unnskyld og mest vanskelig er det å peke på seg selv når man gjør det. Det er stor forskjell på å si: «beklager at jeg såret deg» og på si «beklager at du ble lei deg». I det første eksempelet påtar jeg meg det fulle ansvar for din smerte, i det andre tilfellet er problemet din overfølsomhet og ikke min handling. Altså er det viktig hvordan man sier unnskyld. Det er viktig å våge å være litt sårbar overfor sin partner.

Nysgjerrighet:

I forelskelsen iver er det så mye man vil lære om sin partner. Man kan prate i timevis og dagevis og alt er nytt og spennende. Over tid opphører den voldsomme nysgjerrigheten og det totale fokuset på hverandre, som preger nyforelskelsen, avtar. De fleste par tenker at de kjenner hverandre inn og ut og at det ikke finnes noe nytt å oppdage. Dette vil, over tid, lede til forutsigbarhet.  Det gode med forutsigbarhet er jo at det er trygt men samtidig kan for mye forutsigbarhet, over tid, føre til at man kjeder seg i hverandres selskap. Men et menneskes «indre verden», dvs de tanker følelser og betraktninger som vi gjør oss i møte med hverdagens utfordringer og opplevelser, de er det ikke sikkert vår partner vet så mye om.

Mitt råd er å venne seg til å vær nysgjerrig på hverandres tanker og refleksjoner. Det å rette fokus mot hverandres tankeverden er en treningssak. Min erfaring er at det å hjelpe par til å bli nysgjerrige på hverandres «indre liv» og til å finne retningslinjer for hvordan man i det daglige kan ha fokus på dette, kan medvirke til at paret oppdager nye ting ved hverandre og at nysgjerrighet blir en kilde til nytt engasjement i hverandres liv.

Intimitet og kos:

Intimitet og kos styrker kjærlighetsforhold. Mangel på intimitet er en vanlig årsak til at det oppstår problem i forholdet. Dersom et par slutter med å kysse og klemme hverandre bør varselklokkene ringe…..Det er dessverre ikke uvanlig at par «glemmer» å vise hverandre ømhet og fysiske tegn på kjærlighet. Det vil si man glemmer å gi hverandre en klem før man går eller når man kommer. Man slutter med godnattkyss eller å ligge på armen. Kanskje sitter man hver kveld i hver sin «stressless» stol og ser på en TV-skjerm eller med nesen i mobiltelefonen eller ipadden. Langt fra hverandre uten mulighet til å lene seg mot eller ta i hverandre. Intimitet signaliserer tilhørighet og nærhet. Fjernes dette fra forholdet fjerner man også «limet» som medvirker til å holde paret sammen. Det å gi en klem eller kysse hverandre er en måte å bekrefte ens hengivenhet, interesse og tilknytning til den andre. Det skaper en følelse av samhørighet, og fellesskap. Det er rett og slett bra for vårt psyke.

Når vi kysser, klemmer, holder hender, sitter i armkroken, ligge inntil hverandre eller stryker på hverandre utsondrer kroppen hormonet oxytocin. Dette hormonet demper stress, uro og angst og er dermed med på å skape velvære, indre ro, glede og trygghet. Det får oss til å føle kjærlighet.

Når par kommer og søker hjelp er ofte mangel på intimitet et tema. De har kommet til et punkt hvor det føles unaturlig t, litt kleint og veldig vanskelig å begynne å ta på hverandre igjen. Men det er umulig å bli kjærester igjen uten intimitet. Det er derfor dette er noe av det første som man må ta noen grep omkring. Som terapeut bruker jeg mye tid på å hjelpe paret til å kunne snakke om og å forstå sine savn og hvordan og hvorfor intimiteten har blitt borte fra deres relasjon.

Seksualliv:

De fleste par med samlivsproblemer sliter med manglende lyst og for lite sex. Man må ikke nødvendigvis ha sex ofte ofte for å oppleve nærheten og intimiteten som de fleste ønsker seg i et forhold. Vi har alle ulikt seksualbehov. Det kan også være man er stresset, sliten, har problemer ellers i forholdet eller på jobb, barn, sykdom, dårlig økonomi eller lite overskudd. Her er det viktig å huske at det finnes ingen fasit på hva som er normalt og ikke i forhold til hvor ofte man har sex. Men om man ikke har sex over lang lang tid glir ofte forholdet over fra å være et kjæresterelasjon til et vennskap. Forskjellen på er vennskap og en parrelasjon er vanligvis den fysiske intimiteten, at man har sex med sin kjæreste.

Når et par søker hjelp er santaler omkring seksuallivet sentralt. Det å hjelpe et par til å kunne snakke om egne behov, lengsler, problemer eller manglende lyst kan hjelpe til med å avdramatisere situasjonen. Ofte har paret kommer inn i en ond sirkel av bebreidelser, anklagelser og dårlig selvtillit. Temaet har blitt betent og noe man kommuniserer dårlig omkring. Her er det terapeutens oppgave å hjelpe paret til å etablere en trygg base som utgangspunkt for forståelse og akseptants for hverandres situasjon. Det krever jobbing. Sett av tid til hverandre, lær dere å flørte med hverandre eller ligg på armen før dere sovner, bruke sexy undertøy og snakke om sex..

Spesielt kvinner snakker om sexpress. Det kan da kanskje være lurt å avtale at dere ikke skal ha sex på en stund slik at også hun kan få ro til å finne frem til lysten uten stress, pliktfølelse og mas. Men det er samtidig viktig å holde på kosen slik at dere ikke glemmer den viktige intimiteten. En avholdsperiode kan være bra fordi det gjør det mulig å fokusere på andre ting i relasjonen. Men begge må være enig i å ha en slik pause. Pausen kan da brukes til fokusere på den annens øvrige behov og savn og til å sette av tid til hverandre.

Det å finne et felles mål for terapiarbeidet er viktig. Et mål som de fleste par gjerne vi sette er å bli «kjærester» igjen. Det vil da også, selvsagt, også innebære å ha et aktivt seksualliv. Det å jobbe med å bli kjærester som mål handler om å gjøre seg fin og sexy for sin partner, gå ut å spise, dra til fjells med pølser og kakao, sette av tid sammen, vise den annen oppmerksomhet, gi komplimenter og vise at man prioriterer hverandre på ulikt vis. Med andre ord; å bli flinkere til å gjøre kjæresteting sammen.

TV, Facebook. Twitter og internet tar ofte tid og oppmerksomhet på kvelden. Kanskje sjekker man opp disse i stedet for å være nærværende for sin  partner når man ser TV eller ligger i sengen. Det å fokusere og bruke mye tid på TV, kveldsjobbing eller sosiale medier går utover noe annet. Ofte sexlivet . Sex krever for de fleste av oss nærhet , intimitet og lek og dersom man bortprioriterer tid til dette forsvinner også sexen i et forhold.